Insulinpenn

Insulin

Insulin er et hormon som produseres i betacellene i bukspyttkjertelen, og som skilles ut i blodbanen avhengig av matinntak og blodsukkernivå. Insulin er essensielt for alle mennesker for å overleve, og underskudd på insulin fører til utvikling av diabetes mellitus. En av hovedfunksjonene til insulin er at det senker blodsukkeret. Dette skjer blant annet ved at leverceller, muskelceller og fettceller tar opp sukker fra blodbanen, for eksempel etter et måltid. Med andre ord fungerer insulin som en slags nøkkel som gjør cellene i stand til å ta opp sukker. Avhengig av behov vil sukkeret enten brukes umiddelbart, eller lagres for fremtidig bruk. På grunn av at insulin brytes ned i magesekken er det ikke mulig å ta det som tabletter, men må injiseres i fettvevet under huden. Den menneskelige kropp er avhengig av en konstant tilførsel av sukker - energi - for å fungere, og denne energien kommer i fra maten du spiser. Allerede ved lukten av mat begynner insulinproduksjonen å øke, og stiger ytterligere etterhvert som kroppen registrerer en stigning i blodsukkeret etter matinntak. Ved diabetes er denne reguleringen i ubalanse. Dette er enten ved at kroppen ikke produserer insulin, eller produserer for lite i forhold til behovet, og dette kalles "insulinmangel". Det kan også være på grunn av at det insulinet som faktisk produseres virker for dårlig. Dette kalles for "insulinresistens". Hver for seg eller i kombinasjon vil dette igjen føre til stigende blodsukkernivå i kroppen, eller "hyperglykemi". Hos personer som bruker insulin kan en feil dose insulin også gjøre slik at blodsukkernivået blir for lavt. Dette kalles "hypoglykemi". For mye av sukkeret som er i blodet transporteres da inn i cellene, og det blir for lite sukker igjen i blodbanen slik at det påvirker hjernens funksjon. Dersom man får symptomer på det lave blodsukkeret kalles det "føling", og det kan være alvorlig dersom blodsukkeret faller for lavt. Det er imidlertid normalt for en person som bruker insulin og som er godt regulert å erfare det man kaller lette følinger regelmessig. Disse kan være ubehagelige, men ikke farlig dersom man gjør tiltak for å få blodsukkeret opp.

 

Behandlingsprinsipper

Prinsippet for insulinbehandling ved type 1-diabetes er å gjenopprette en normal fysiologisk funksjon som er blitt ødelagt. Behandlingen skal erstatte den manglende basale insulinproduksjon som normalt sett pågår hele døgnet, samt erstatte bortfallet av de normale sekresjonstoppene ved måltid. Hos personer som ikke har diabetes stiger insulinmengden i blodet normalt sett svært raskt etter inntak av et måltid, for så å falle tilbake til et normalnivå etter hvert. Det er dette insulinbehandlingen hos personer med type 1-diabetes prøver å etterligne. For å oppnå dette best mulig er det nødvendig å bruke forskjellige insulintyper, vanligvis langtidsvirkende insulin morgen og/eller kveld, samt hurtigvirkende insulin til måltider. Dette kalles for mangeinjeksjonsregime. Ved insulinbehandling og type 2-diabetes er det mer variabelt hva som er nødvendig i forhold til egenproduksjon og grad av insulinresistens. Ofte er det vanlig å begynne med langtidsvirkende insulin eller blandingsinsulin morgen og/eller kveld. Etterhvert kan det også ved type 2-diabetes være nødvendig å gå over på mangeinjeksjonsregime likt som ved type 1-diabetes. Behandling med insulin må tilpasses den enkelte og må gjøres i samråd med lege. En rekke forhold må tas med i betraktning, blant annet type diabetes, døgnrytme, aktivitetsnivå og matinntak.

 

Insulintyper

På det norske markedet finnes det flere typer insulin med forskjellig virkningsprofil:

Type insulin Handelsnavn Innsettende effekt (ca.) Maksimal effekt Ingen effekt etter ca.
Hurtigvirkende insulinanalog NovoRapid Humalog Apidra 10 - 20 min. 1/2 - 2 timer 3 - 5 timer
Hurtigvirkende humant insulin Actrapid Insuman Rapid 1/2 time 1 - 3 timer 7 - 9 timer
Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Insulatard Humulin Insuman Basal 1 1/2 time 4 - 12 timer 12 - 20 timer
Langtidsvirkende inulinanalog Lantus Levemir Ikke angitt Ikke angitt 3 - 14 timer 16 - 24 timer 12 - 24 timer
Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog NovoMix 30 Humalog Mix 25 10 - 20 min 1 - 4 timer Inntil 20 timer

 

Viktige ting å være klar over

Det er viktig å vite hvordan insulin skal oppbevares, ettersom feil oppbevaring kan føre til at insulinet blir ødelagt uten at man nødvendigvis kan se det. Insulin som er i bruk kan oppbevares i temperaturer opp til 30 °C, i inntil 4-6 uker. Ved temperaturer over 30 °C, for eksempel om sommeren eller i syden, bør insulinet oppbevares på et egnet sted som holder lavere temperatur. Dette kan for eksempel være en termobag eller lignende. Insulin må også skjermes fra direkte sollys. Det insulinet som ikke er i bruk må oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Dersom insulinet fryser, blir det ødelagt og må kasseres. Av den grunn kan det være lurt å unngå å legge insulinet inntil bakveggen av kjøleskapet, hvor det er større risiko for at dette skjer. Dersom man er utendørs når det er kulde, bør insulinet av samme grunn oppbevares inn mot kroppen. Som en hovedregels settes hurtigvirkende insulin i underhudsfettet på magen, mens langtidsvirkende insulin settes i underhudsfettet på låret. Tiden det tar før insulinet virker er forskjellig på disse stedene. En oppnår raskere virkning av insulin som settes i magen, mens det tar lengere tid for insulin som settes i låret. Før en begynner å bruke insulin er det også viktig å få opplæring i injeksjonsteknikk slik at en vet hvordan en skal sette insulin. Dersom insulin ikke settes riktig kan en få feil effekt av insulinet. Andre årsaker til endret effekt av insulin kan blant annet være:

Årsak Effekt
Dårlig blanding av uklart insulin (middels langtidsvirkende eller blandingsinsulin) Insulinet vil variere i konsentrasjon, slik at man kan risikere å injisere lavere eller høyere dose enn det som står på pennen
Infiltrater (knuter i underhuden) Injeksjon i infiltrat vil gi dårligere og langsommere effekt av insulinet
Høyt blodsukker Insulinet kan tilsynelatende virke dårligere
Lang nål Risiko for intramuskulær injeksjon og ekstra rask effekt
Røyking Røyking kan føre til forsinket oppsuging av insulinet. Ved røykeslutt kan noen få økt insulinbehov

Kilder

K. I. Birkeland, Insulinbehandling ved type 1-diabetes hos voksne, Tidskrift for Den norske Lægeforening, 2006, hentet 12.03.2013
Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013
K. I. Birkeland, R. Mosand, Spørsmål og svar om insulin, Novo Nordisk

Publisert

Opprinnelig publisert 28.02.2013
Sist oppdatert 09.10.2013