Family

Diabetes mellitus - eller bare diabetes - er en gruppe kroniske stoffskitesykdommer som har det til felles at nivået med glukose (sukker) i blodet er for høyt. Det er primært to grunner til dette; insulinmangel og insulinresistens. For å forstå disse to begrepene må en først vite hva insulin er, og hvorfor dette er viktig for kroppen.

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas), nærmere bestemt i betacellene. En av hovedfunksjonene til insulin er å senke blodsukkeret. For at kroppen skal fungere må den ha energi, og denne energien kommer fra maten man spiser. Mat som inneholder karbohydrater vil føre til at nivået med glukose i blodet øker. Kroppen trenger da insulin for å kunne bruke denne glukosen som energi i cellene. Som en slags nøkkel gjør insulin det mulig for glukose å passere gjennom en cellemembran og inn i den enkelte celle. Ved insulinmangel vil glukosen derimot forbli i blodbanen, og etterhvert føre til høyt blodsukker. Alle mennesker er derfor helt avhengig av insulin for å holde blodsukkeret normalt. 

Insulinmangel kan oppstå fordi kroppen ikke produserer insulin i det hele tatt (absolutt insulinmangel), eller at den produserer for lite i forhold til behovet (relativ insulinmangel). Dette henger nært sammen med begrepet insulinresistens. Insulinresistens kalles også gjerne for nedsatt insulinfølsomhet, og er et uttrykk for hvor godt insulinet virker i kroppen. Ved nedsatt insulinfølsomhet forsøker kroppen å kompensere for manglende effekt med å produsere mer insulin. Dette går gjerne greit en periode, men ofte kommer man til et punkt der kroppen ikke lenger er i stand til å produsere nok insulin til å dekke behovet. Man kan utvikle diabetes enten på grunn av insulinmangel, eller på grunn av insulinresistens, men ofte er det på grunn av begge delene i kombinasjon.

 

Symptomer

Navnet diabetes mellitus gjenspeiler de symptomene man kan utvikle ved ubehandlet diabetes. Diabetes betyr «noe som renner gjennom», som refererer til den store mengden med urin som skilles ut ved høye blodsukkerverdier. Mellitus refererer til den søtlige og honningaktige smaken urin får ved høyt sukkerinnhold i blodet. Det var slik man i tidligere tider var i stand til å diagnostisere diabetes.

Når mengden med glukose i blodet kommer over et visst nivå, vil det begynne å skilles ut via nyrene. Dette fører igjen til at man blir veldig tørst og drikker mye. Hyppig vannlatning og utpreget tørste er to av de mest klassiske symptomene som oppstår i forbindelse med utvikling av diabetes. Når man taper store mengder sukker via urinen, taper man også kalorier. Derfor er det ikke uvanlig å gå ned i vekt samtidig. Kløe i skrittet og utvikling av urinveisinfeksjon er heller ikke uvanlige symptomer som kan oppstå, ettersom sukker gir god grobunn for bakterier. 

Hvilke symptomer som oppstår og hvor uttalt disse er, kan variere i forhold til hvilken type diabetes det dreier seg om. Ved type 1-diabetes er symptomene mer akutte og utvikler seg over relativt kort tid - uker eller måneder. I verste tilfelle kan man utvikle ketoacidose, en potensielt livstruende tilstand som må behandles på sykehus omgående. Ved type 2-diabetes derimot, kan man gå lenge uten symptomer i det hele tatt. Over tid kan man utvikler mer vage og diffuse symptomer. Det er derfor ikke uvanlig at det kan gå flere år før man får stilt diaganosen.

 

Utbredelse

Det anslås at det i Norge er totalt rundt 375 000 personer med diabetes. Av disse utgjør omtrent 350 000 type 2-diabetes, og omlag halvparten av disse er selv ikke klar over at de faktisk har diabetes! Antall nordmenn med type 2-diabetes er blitt firedoblet de siste 50 årene, og  årlig får 6-7000 nordmenn diagnosen.

Rundt 25 000 personer i Norge har type 1-diabetes, og hvert år er det ca. 600 nye som får diagnosen. Av disse er det ca. 300 som er barn og ungdom under 15 år. Dette gjør at Norge er blant de landene som ligger helt i verdenstoppen når det gjelder utvikling av barnediabetes. Grunnen til dette er ikke kjent. 

På verdensbasis har rundt 300 millioner mennesker diabetes, et tall som er stigende. I løpet av de neste 20 årene er antallet ventet å stige til en halv milliard. Har du fått diagnosen diabetes, er du dermed ikke alene.

Publisert

Opprinnelig publisert 23.02.2013
Sist oppdatert 22.06.2014

Kilder

Diabetesforbundet,  Hva er diabetes?, hentet 05.03.2013
Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013