Mann - Andre typer diabetes

LADA

LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adults) er egentlig form for type 1-diabetes som utvikles langsomt, primært hos voksne. Flere studier har imidlertid påvist at denne formen for diabetes også kan forekomme hos barn. Det er også vist at forekomsten av LADA ligger på rundt 10 % av dem med type 2-diabetes, uavhengig av alder. LADA kan lett bli feildiagnostiseres som type 2-diabetes ettersom de to variantene har mange likhetstrekk, og av den grunn er LADA også kjent som type 1½-diabetes. De typiske raskt utviklende symptomene ved type 1-diabetes er ikke tilstede ettersom kroppen produserer nok insulin til unngå utviklingen av symptomer som blant annet tørste og hyppig vannlatning. Dermed kan en person med LADA gå i en lengere periode uten å være klar over at blodsukkerverdiene er forhøyet og at vedkommende i realiteten har diabetes. Det er likefullt en autoimmun prosess og de insulinproduserende cellene vil bli ødelagt med tiden. Men selve prosessen er langsom og progressiv i forhold til den raske og aggressive prosessen ved vanlig type 1-diabetes. Etter diagnostisering kan en person med LADA klare seg uten insulin og bare regulere blodsukkeret med kost og aktivitet i en lengere periode. Innen 6 år er likevel den pågående ødeleggelsen av betaceller såpass uttalt at de fleste med LADA vil ha behov for insulinbehandling. Det er likevel ting som tyder på at det er gunstig å komme i gang med insulinbehandling så tidlig som mulig for å bevare den gjenstående egenproduksjonen av insulin lengst mulig.

 

MODY

MODY (Maturity Onset Diabetes in the Young), eller monogen diabetes, er en sjelden form for diabetes som lett kan misoppfattes som type 2-diabetes ettersom det ikke nødvendigvis er behov for insulinbehandling i startfasen. De lett forhøyede blodsukkerverdiene kan forbli uoppdaget i en lengere periode slik som ved type 2-diabetes. Det er imidlertid flere ulikheter mellom MODY og type 2-diabetes. Ved type 2-diabetes er den genetiske predisposisjonen for utvikling av tilstanden uklar med flere involverte gener, i motsetning til MODY som er en monogen tilstand. Det vil si at det dreier seg om en mutasjon i ett enkelt gen som gjør at en utvikler diabetes. Det finnes en rekke varianter av MODY avhengig av hvilket gen det er snakk om, og totalt kjenner en til 8 forskjellige gener. Utviklingen av monogen diabetes inntreffer oftest i barndommen eller ungdomstiden, vanligvis før 25 års alder. Det er viktig å få stilt en genetisk diagnose ettersom dette har innvirkning på behandling, prognose og genetisk veiledning, og kan predikere diabetesrisiko hos øvrige slektninger.

 

Andre årsaker

Utvikling av diabetes er som regel et resultat av en kombinasjon mellom tap av betaceller og insulinresistens. Imidlertid kan diabetes også oppstå som en konsekvens av andre forhold, for eksempel tilstander som direkte påvirker bukspyttkjertelen. Dette kan blant annet være:

  • Pankreatitt
  • Traume eller kirurgisk fjerning av pankreas
  • Kreft i bukspyttkjertelen
  • Cystisk fibrose

Diabetes kan også oppstå på grunn av tilstander som fører til forstyrrelser i utskillelsen av forskjellige hormoner i kroppen, eksempelvis kortisol, veksthormon og glukagon. For stor utskillelse av slike hormoner kan motvirke både utskillelse og effekt av insulin i kroppen, og føre til en hormonindusert hyperglykemi. Utvikling av diabetes kan da forekomme sekundert til dette. Behandling av den underliggende sykdommen vil i mange tilfeller føre til en normalisering av blodsukkerverdiene. Eksempler på slike endokrine tilstander er blant annet:

  • Cushings syndrom
  • Feokromocytom
  • Akromegali

I tillegg er det også flere typer medisiner som kan gi det som kalles medikamentutløst diabetes. Dette skjer ved at medikamentene enten påvirker insulinsekresjonene eller bidrar til økt insulinresistens og derigjennom utløser diabetes. Noen av de mest vanlige medikamentgruppene som kan forårsake dette er glukokortikoider og thiaziddiuretika. Imidlertid er effekten av disse medikamentene ofte reversibel dersom en enten reduserer dosen eller slutter helt å ta dem.

Publisert

Opprinnelig publisert 23.02.2013
Sist oppdatert 11.10.2013

Kilder

Diabetesjournals.org, Latent Autoimmune Diabetes in Adults – Definition, Prevalence, β-Cell Function, and Treatment (2005), hentet 21.03.2013
National Center for Biotechnology Information (NCBI), Other Types of Diabetes, hentet 21.03.2013
Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes (2009), hentet 08.03.2013