Doktor - Diagnostisering av diabetes mellitus

Å diagnostisere diabetes er relativt enkelt dersom man har symptomer på høyt blodsukker og blir sjekket av en lege. Det er viktig å bli diagnostisert så tidlig som mulig for å komme i gang med behandling. Ved type-1-diabetes hos unge skjer dette relativt raskt. Hos de som er noe eldre og får type 1-diabetes kan dette ta lengere tid, og det er ikke unormalt at det først oppfattes som type 2-diabetes. Ved type 2-diabetes er det heller ikke uvanlig å gå i flere år med lett forhøyede blodsukkerverdier, uten å kjenne symptomer eller ubehag på det. Konsekvensen av dette kan være at det allerede ved diagnosetidspunkt er tegn til begynnende senkomplikasjoner. Ta testen «Din diabetesrisiko» og snakk med din lege dersom du tror du kan ha diabetes eller er bekymret for om du er i risikogruppen for å utvikle dette.

Helsedirektoratet ga i 2009 ut et sett med kliniske retningslinjer for diabetes som satte en rekke kriterier for å diagnostisere diabetes, og som la et grunnlag for hvordan den norske diabetesomsorgen skal være. Det finnes også en brukerversjon av disse retningslinjene. Nytt fra september 2012 er imidlertid at blodprøven HbA1c ble lagt til som det primære diagnostiske kriterium. Håpet med dette er at det vil gjøre det lettere å finne de antatt 80-170.000 pasienter med ikke-diagnostisert diabetes i Norge. Blodprøven angir gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret over en periode på åtte til tolv uker. Det er flere fordeler med denne metoden sammenlignet med andre:

  • Pasienten slipper å faste før målingen.
  • Det spiller ingen rolle når på døgnet den tas.
  • Pasienten kan få resultatet av undersøkelsen umiddelbart.
Diagnostiske kriterier diabetes mellitus Venøs plasma-glukose
HbA1c ≥ 6,5 mmol/l
Fastende P-glukose ≥ 7,0 mmol/l
og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose ≥ 11,1 mmol/l
og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer ≥ 11,1 mmol/l
Fotnoter til tabell:

  • Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to tester over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles. Hvis pasienten av spesielle grunner undersøkes med to forskjellige diagnostiske kriterier og begge er over de diagnostiske grensene, har pasienten diabetes. Hvis to forskjellige tester er diskordante med hensyn til diabetes, gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen.
  • For svangerskapsdiabetes er det egne diagnostiske kriterier som bare er basert på glukosemålinger.
  • Diagnosen bør ikke stilles når pasienten er akutt syk eller kort tid etter skader eller operasjoner.
  • HbA1c kan ikke benyttes ved endret omsetning av erytrocytter. Ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner kan det være manglende samsvar mellom HbA1c-resultatet og pasientens grad av glykemi. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA1c-verdier. I disse tilfellene må diabetesdiagnostikken basere seg på glukosemålinger.

 

Nedsatt glukosetoleranse

Diagnosen nedsatt glukosetoleranse brukes ofte der fastende eller tilfeldig målt plasmaglukose ikke gir et sikkert svar på om det foreligger en reell diabetes. Man kan da få gjennomført en peroral glukosebelastning, og avhengig av svaret på denne kan man skille mellom diabetes eller nedsatt glukosetoleranse.

Diagnostiske kriterier nedsatt glukosetoleranse Venøs plasma-glukose
Fastende P-glukose < 7,0 mmol/l
og 2 timer etter inntak av 75 g glukose (1,75g/kg kroppsvektinntil 75 g) ≥ 7,8 og <11,1 mmol/l

Denne testen kan gjøres på de fleste legekontorer eller på sykehus. Man må være fastende før prøven, det vil si å ikke ha spist, drukket eller røyket siden kvelden i forveien (senest kl 24). Det tas en fastende plasmaglukose før testen starter, og en må deretter drikke 75 gram glukose oppløst i 250-300 ml vann. I de neste to timene må en så holde seg i ro før det tas en ny plasmaglukose. Dersom svart på denne ligger mellom 7,8 - 11,1 mmol/l har en nedsatt glukosetoleranse.

Kilder

Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013

Publisert

Opprinnelig publisert 04.03.2013
Sist oppdatert 11.10.2013