Eldre ektepar

På samme måte som ved diabetes, er nedsatt glukosetoleranse (Impaired Glucose Tolerance - IGT) en tilstand der kroppen ikke omsetter glukose (sukker) på en normal måte. Ved nedsatt glukosetoleranse vil imidlertid blodsukkerverdiene være høyere enn normalt, men lavere enn hos en med diabetes. Ofte er de fastende verdiene normale eller bare lett forhøyet, mens de postprandiale (etter mat) verdiene er for høye. Årsakene til stigende blodsukkerverdier ved nedsatt glukosetoleranse er de samme som ved diabetes; insulinmangel og insulinresistens

Les mer her om hva diabetes er.

 

Peroral glukosebelastning

I mange tilfeller er nedsatt glukosetoleranse et forstadium til det å få diabetes. Av den grunn kalles det av enkelte for prediabetes. Det antas at det i Norge er like mange som har nedsatt glukosetoleranse som type 2-diabetes. Diagnosen brukes ofte der fastende, eller tilfeldig målt blodsukker, ikke gir et sikkert svar på om det foreligger en reell diabetes. Man kan da få gjennomført en peroral glukosebelastning, og avhengig av svaret på denne kan man skille mellom diabetes eller nedsatt glukosetoleranse.

Før selve testen må en faste fra kvelden i forveien (senest fra kl. 24). Det tas først en blodprøve før undersøkelsen for å bestemme fastende blodsukker. En må deretter drikke 75 gram glukose oppløst i vann. I de neste to timene må en så holde seg i ro, før det på nytt tas en blodprøve for å bestemme blodsukkeret.

  • Normal glukosetoleranse:      fastende plasmaglukose under 7,0 mmol/L og under 7,8 mmol/L to timer etter glukosebelastning
  • Nedsatt glukosetoleranse:     fastende plasmaglukose under 7,0 mmol/L og mellom 7,8 - 11,1 mmol/L to timer etter glukosebelastning
  • Diabetes:                                       fastende plasmaglukose på 7,0 mmol/L eller mer, og/eller 11,1 mmol/L eller mer to timer etter glukosebelastning 

 

Konsekvenser av nedsatt glukosetoleranse

Personer som utvikler nedsatt glukosetoleranse kan med tiden gå tilbake til en normal glukosetoleranse. Men sannsynligheten er stor for at man utvikler type 2-diabetes. Dette henger blant annet sammen med alder, vekt og grad av fysisk aktivitet. Tendensen er at de som allerede har utviklet nedsatt glukosetoleranse, vil få videre fall i insulinproduksjon og insulinfølsomhet over tid. Dette er noe som til slutt kan resultere i type 2-diabetes. I tillegg er det også økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom ved nedsatt glukosetoleranse. 

 

Forebygging

Personer som har nedsatt glukosetoleranse får dessverre sjelden behandling. Dette på grunn av at det er sjelden diagnosen faktisk blir stilt. Risikoen er da stor for å utvikle type 2-diabetes etterhvert som tiden går. Det er økende bevis for at 

 

Verdens helseorganisasjon har anslått at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt, og 90 % av type 2-diabetes, kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det er med andre ord fult mulig å forebygge type 2-diabetes dersom en klarer å gjennomføre følgende tiltak:

  • Økt fysisk aktivitet (rask gange, jogging, svømming, aerobic, ballspill eller liknende) med minimum 30 minutter fem dager i uken
  • Vektreduksjon på 5-7 % ved overvekt/fedme
  • Kostholdsendringer med:    

- reduksjon i totalt inntak av fett til      - reduksjon i inntak av mettet fett til     

- økt inntak av fiber til > 15g/1000 kcal (4,2 MJ)    

- økt inntak av fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær, melk med lavt fettinnhold, rent kjøtt, vegetabilsk margarin og oljer rike på flerumettet fett

175 000 PERSONER I NORGE HAR DIABETES TYPE-2 UTEN Å VITE OM DET...

HVA ER DIN RISIKO?

 

Publisert

Opprinnelig publisert 08.04.2013
Sist oppdatert 11.10.2013

Kilder

Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013
Diabetesforbundet,  Nedsatt Glukosetoleranse, hentet 10.04.2013