Student med type 1-diabetes

Type 1 diabetes kan oppstå i alle aldersgrupper, men det skjer primært hos barn og ungdom samt unge voksne. Tidligere ble type 1-diabetes derfor kalt juvenil diabetes, men dette navnet brukes ikke i våre dager lenger. Et annet navn på type 1-diabetes er insulinavhengig diabetes. Dette navnet kan fremdeles forekomme, men det er noe misvisende ettersom personer med type 2-diabetes også kan bruke insulin. Det er rundt 25.000 personer i Norge som har type 1-diabetes, og hvert år diagnostiseres det rundt 600 nye. Rundt halvparten av disse er barn og ungdom under 15 år, og Norge er et av landene hvor type 1-diabetes blant barn og unge forekommer hyppigst.

 

Årsak

Type 1-diabetes er en form for diabetes som skyldes en autoimmun ødeleggelse av betacellene i bukspyttkjertelen. Dette betyr at kroppens eget immunforsvar oppfatter disse cellene som fremmende og går til angrep på dem, slik at de blir ødelagt. Det at man får type-1 diabetes er genetisk betinget, men hva det er som utløser den autoimmune reaksjonen helt spesifikt er ukjent. Man antar at det er en kombinasjon mellom arvelig disposisjon og eksterne miljøfaktorer.

 

Utvikling og symptomer

Når en får type 1-diabetes skjer det ofte veldig fort, og diagnosen er som regel lett å stille. På grunn av at de insulinproduserende betacellene ødelegges, kommer man i en situasjon der kroppen lider av mangel på insulin. Etterhvert stiger blodsukkernivået og man vil man utvikle symptomer på høyt blodsukker, som tørste, hyppig vannlatning, vekttap og gradvis dårligere allmenntilstand. Årsaken til disse symptomene er på grunn av sukkerets osmotiske egenskaper. Når blodsukkernivået kommer over et visst nivå skilles overskuddet ut i urinen via nyrene. Samtidig dra da sukkeret med seg vann, slik at man får hyppig vannlatning. Dette vesketapet fører igjen til at man blir uttørket og dermed drikker masse. Tap av store mengder sukker fører også til at kroppen taper kalorier, og etterhvert vil dette kunne føre til vekttap og generelt nedsatt allmenntilstand. Sukker er i tillegg god næring for bakterier, så det er ikke uvanlig å oppleve underlivsplager kombinert med symptomer på høyt blodsukker.

Dersom denne prosessen med økende insulinmangel og stigende blodsukkerverdier utvikler seg langt nok, kan man risikere å utvikle det som kalles "ketoacidose", eller "syreforgiftning".  På grunn av at kroppen ikke får tilført energi, eller sukker, begynner den å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg dette. En konsekvens av dette blir dannelsen av ketoner, og når disse kommer over i blodbanen fører det til at kroppens surhetsgrad endres. Typiske symptomer på dette er oppkast, magesmerter, kortpusthet, og ånde som lukter aceton. Dette er en potensielt meget alvorlig tilstand og må behandles på sykehus med blant annet intravenøs væskebehandling og insulintilførsel. Barn og unge voksne debuterer gjerne sin diabeteskarriere med en ketoacidose, mens de litt eldre ikke gjør det i like stor grad. Ved etablert type 1-diabetes er det alltid en risiko for å kunne utvikle ketoacidose dersom man setter for lite eller unnlater å sette insulin.

Det å få diagnosen type 1-diabetes betyr at en trenger livslang behandling med insulin. Dette kan bety store omveltninger i livet til den enkelte og familien rundt. Det er ikke uvanlig at den første perioden er både vanskelig og krevende for noen, mens det for andre går lettere. Det er viktig å huske på at det ikke er din skyld dersom du har fått type 1-diabetes, ingenting kunne vært gjort annerledes for å unngå det. Det er viktig å huske på at en kan leve et normalt liv selv om man har diabetes, og med enkelte få unntak kan man gjøre akkurat det samme som alle andre gjør.

Publisert

Opprinnelig publisert 23.02.2013
Sist oppdatert 10.10.2013

Kilder

Diabetesforbundet, Type 1-diabetes, 2010
Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013