Ektepar type 2-diabetes

Type 2-diabetes er den vanligste formen for diabetes, og oppstår primært hos voksne over 30 år. Imidlertid er tendensen at stadig yngre mennesker også utvikler type 2-diabetes. Dette er i stor grad livsstilsbetinget, og sammenfaller med endringer i samfunnet generelt. Redusert fysisk aktivitet kombinert med økende vekt, gir økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette ikke er den eneste forklaringen. Arv og genetikk er elementer som også er av betydning i forhold til utvikling av type 2-diabetes.

I Norge er det omlag 350.000 personer som har type 2-diabetes. Omlag halvparten av disse er ikke klar over dette selv! Hvert år er det rundt 7000 personer som får sitt liv endret på grunn av ny diagnostisert type 2-diabetes, et antall som er firedoblet de siste 50 årene.

 

Årsak

Hovedårsaken til utvikling av type 2-diabetes er at hormonet insulin ikke virker like godt i kroppen som normalt. Dette kalles insulinresistens eller nedsatt insulinfølsomhet. For å kompensere for den nedsatte insulinfølsomheten må bukspyttkjertelen produsere stadig mer insulin. Etterhvert oppstår det et misforhold mellom behovet for insulin og den mengden som faktisk produseres. Man er da kommet i en situasjon hvor man lider av relativ insulinmangel. Denne graden av insulinresistens og relativ insulinmangel vil variere fra person til person, og er avhengig av flere faktorer. Det er dette som er ett av særtrekkene til type 2-diabetes; høyt blodsukker, ofte kombinert med et høyt insulinnivå, men med en relativ insulinmangel.

 

Utvikling og symptomer

Utviklingen av type 2-diabetes er ofte langvarig og med diffuse symptomer som er vanskelige å oppdage. Det er ikke uvanlig at det kan gå flere år før man får stilt diagnosen. Hos noen kan det allerede ved diagnosetidspunktet ha gått så lang tid at man har utviklet senkomplikasjoner som følge av sin diabetes. I forkant av det å få type 2-diabetes kan man i tillegg utvikle det som kalles
nedsatt glukosetoleranse (IGT - Impaired Glucose Tolerance). Glukosetoleranse er kroppens evne til å omsette glukose. I praksis betyr dette hvordan reguleringen av blodsukkeret er. Personer som har nedsatt glukosetoleranse omsetter glukose raskere enn personer med diabetes, men noe langsommere enn det som er normalt hos personer uten diabetes. Det er med andre ord et forstadium til det å få type 2-diabetes, og kalles gjerne prediabetes. Denne fasen med nedsatt glukosetoleranse gir ingen symptomer, og den kan gjerne vare i flere år.

Etterhvert som blodsukkerverdiene stiger vil man kunne utvikle symptomer på høyt blodsukker, som tørste, hyppig vannlatning, vekttap og gradvis dårligere allmenntilstand. Årsaken til disse symptomene er på grunn av sukkerets osmotiske egenskaper. Når blodsukkernivået kommer over et visst nivå skilles noe av overskuddet med sukker ut i urinen via nyrene. Samtidig drar da sukkeret med seg vann, slik at man får hyppig vannlatning. Dette væsketapet fører igjen til at man blir uttørket, og dermed drikker masse. Tap av store mengder sukker fører også til at kroppen taper kalorier, og etterhvert vil dette kunne føre til vekttap og generelt nedsatt allmenntilstand. Sukker er i tillegg god næring for bakterier, og det er ikke uvanlig å oppleve underlivsplager kombinert med symptomer på høyt blodsukker. Hos mange er imidlertid denne utviklingen så langsom at man ikke legger merke til symptomene på samme måte som ved type 1-diabetes. Etter man har fått diagnostisert type 2-diabetes klarer mange seg en periode med omlegging av kosthold og vektnedgang, men etterhvert må de fleste begynne med behandling. Denne behandlingen vil da være i form av tabletter, og/eller insulin.

 

Livsstil og forebygging

Det finnes omfattende dokumentasjon på at det er mulig å redusere risikoen for å utvikle type 2-diabetes. Som tidligere nevnt er arv og genetikk elementer som har betydning i forhold til å utvikle type 2-diabetes. Denne genetiske predisposisjonen kan man imidlertid gjøre lite med. Derimot har det vist seg at det å endre på andre risikofaktorer være med på å redusere risikoen. Studier har vist at livsstilsendring - med vektnedgang oppnådd gjennom økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold - kan redusere risikoen for å utvikle diabetes 40 - 60 % over en periode på 10 år. Verdens helseorganisasjon har videre anslått at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt, og 90 % av type 2-diabetes, kan forebygges med disse endringene i kosthold, fysisk aktivitet samt røykevaner. Det er med andre ord fult mulig å forebygge type 2-diabetes dersom en klarer å gjennomføre følgende tiltak:

  • Økt fysisk aktivitet (rask gange, jogging, svømming, aerobic, ballspill eller liknende) med minimum 30 minutter fem dager i uken
  • Vektreduksjon på 5-7 % ved overvekt/fedme
  • Kostholdsendringer med:
         – reduksjon i totalt inntak av fett til < 25-30 % av energiinntaket
         – reduksjon i inntak av mettet fett til < 10 % av energiinntaket
         – økt inntak av fiber til > 15g/1000 kcal (4,2 MJ)
         – økt inntak av fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær, melk med lavt fettinnhold, rent    kjøtt,
            vegetabilsk margarin og oljer rike på flerumettet fett

175 000 personer i Norge har type 2-diabetes uten å vite om det

HVA ER DIN RISIKO?

 

Publisert

Opprinnelig publisert 23.02.2013
Sist oppdatert 11.10.2013

Kilder

Diabetesforbundet, Type 2-diabetes
Helsedirektoratet, Nasjonale Faglige Retningslinjer – Diabetes, 2009, hentet 08.03.2013